Mekkehjørnet

Sånn helt plutselig, uten at jeg egentlig vet hvor tida har gått, er det blitt mai. Mai betyr innspurt i eksamenslesing, og det blir litt av et kappløp mot tiden dette semesteret. Heldigvis har jeg bare to fag.

Jeg har flere ganger revet meg i håret over all 23/10-garnet jeg har liggende. Altså 23 masker på 10 cm, dvs Smart, Falk og Karisma. Med cirka 3kg fordelt på alle mulige farger og et fåtall farger jeg har flere nøster enn to av… vel, etter litt fundering hørte jeg med min eldste svigerinne om hun og hennes 4 barn trengte gensere. Med en positiv tilbakemelding på denne forespørselen har jeg da satt i gang med stripegensere til den store gullmedaljen. Utgangspunktet har jeg tatt i Farmen-genseren, med tanke på maskeantall, mål og hvordan skifte farger. Jeg strikket til nest yngste gutten først, og valgte herrestørrelse S til 13-åringen som er cirka like stor som meg. Den er litt trang til meg, men tror den vil passe mottaker godt. Jeg liker ikke halsfellingen til Farmengenseren, så jeg lagde min egen vri. Stripene er strikket etter innfallsmetoden, og ermene matcher. Det er ikke nødvendig med altfor mye rart som skjer i samme genser.

mønster: Farmengenseren fra Rauma
pinne: 3 og 3,5mm
garn: 523 gram garn fordelt på Smart, Falk og Karisma
strl: herrestørrelse S

I julekalenderen min fra Nina S fikk jeg garn til et babybornsett, ble det ikke fint? Vesla var mer enn begeistret da hun oppdaget at dukken hennes hadde fått nye klær.

mønster: fra det siste dukkeheftet til Sandnes
pinne: 3 og 3,5mm
garn: 185 gram Smart
strl: BabyBorn

I Wims sin sokkealong på Uformelt var en av valgene i april å strikke fra en av bøkene våre. Jeg valgte Serendipity fra Sock Club og Opalsokkegarn i en van Gogh-farge. Jeg ble godt fornøyd, men jeg måtte bytte ut short-row-hælen med en etterpå-hæl. Short-row blir for grundt for foten min, og i tillegg får jeg det ikke særlig pent. Jeg ser at jeg stadig oftere har endt opp med etterpå-hæl i sokker jeg har strikket i det siste. Veldig greit når man feks ser på tv og da ikke trenger å tulle med hælfelling.

52ppVI #43
mønster: Serendipity Socks fra boka Sock Club
pinne: 2,5mm
garn: 68 gram Opal
strl: eur 38

…og etter flere innspill så har den ene sauen endelig fått en blomst å tygge på! Denne ble brodert da jeg var dagsbesøkende på det store strikketreffet i Oslo i april.

Mens jeg leser litt pensum og passer vesla så strikker jeg for tiden på nevøgenser #2, og dette er den største av dem: herrestørrelse L. Jeg passer på å strikke fort, så blir jeg fort ferdig. Funker fjell, det!

Gjentakelse er jo positivt om det var et bra resultat i første omgang, ikke sant? Vel, i dette tilfellet er det faktisk tredje gangen jeg strikker samme mønsteret. Jeg har angrepet Arwettalageret mitt med stor iver i år, og denne fargekombinasjonen dukket plutselig opp. Den var så kul at den måtte testes ut, og jeg ble ikke skuffet. Bildet yter ikke fargene rettferdighet, for den oransje er virkelig elektrisk, mens den mørkerøde er en dyp burgunderrød.

52ppVI #40
mønster: Hearts for my Children av Bitta Mikkelborg
pinne: 2 og 2,5mm
garn: totalt 66 gram Arwetta
strl: eur 38

Den andre gjentakelsen står også i fare for gjentakende gjentakelser: Plan C. Mønsteret er genialt enkelt, og lett å modifisere. Siden den rosa utgaven jeg strikket forrige gang ble tettsittende lurte jeg på hvordan genseren ville bli om jeg brukte et tykkere garn og tykkere pinner. Jeg strikker jo kun av lagergarnet mitt dette året, og der har jeg hatt liggende noen nøster BabySilk i mange år. Jeg liker ikke å strikke med alpakka, men dette garnet gikk ganske greit alikevel. Det ble ikke så fine trådfestinger, men regner med at dette blir en genser til barnehagebruk uansett. Vesla var ihvertfall fornøyd!
Modifikasjoner jeg måtte gjøre: Jeg strikket ikke halskant først, men gikk rett på økningene. Med tykkere garn og pinner resulterte dette i en genser med alt for stor halsåpning. Etter ferdigstrikkelse tok jeg derfor opp oppleggskanten og strikket flere riller på pinne 3 mens jeg samtidig felte noen masker på hver omgang. Vet ikke helt hvor mange jeg endte opp med til slutt, men det var adskillelig færre enn de 92 man skal legge opp. Ellers så passer genseren fint med de oppgitte maskene i mønsteret.

mønster: Plan C av Merete Toft
pinne: 3 og 3,5mm
garn: totalt 167 gram DSA BabySilk
strl: 2 år

DUGG-messig går det strålende, og når jeg har hatt lyst på garn har jeg greit å motstå kjøpelysten. Jeg har også byttet litt garn med andre DUGGere, lik mengde slik at ingen av oss får mer i lageret enn vi hadde fra før av. Jeg har greit å redusere en hel Expedit-kasse med garn, det er fint med slike håndgripelige måleenheter Jeg er snart nede på 27kg garn, og håper å komme under 10kg. Greier ikke det i år, men langsiktige mål er gode å ha!

For litt siden lette jeg etter noen nøster, og tømte like gjerne hele kassen med luksussokkegarn utover stua. Der kom jeg over 2 nøster Tulliball Kos som jeg har hatt problmer med å få brukt. Det er et nydelig garn, men ikke spesielt godt egnet til sokker. Dessuten var det kraftige farger, så de ville ikke gjort seg så godt i sjal heller. Sønnen min derimot, visste råd. Han ville ha stripegenser! Jeg vet om flere som har brukt slikt garn i gensere, men jeg var ikke helt villig til å strikke knalloransje og knallsjøgrønn uten en kontrastfarge. Det blir en litt voldsom kombinasjon. “Brunt”, sa sønnen. Og brun Sisu ble det. I det hele tatt er sønnen veldig flink med farger, og det at han absolutt ville ha brunt og ikke sort gjør meg ganske stolt Dette er ikke første gangen han har hjulpet meg til å se spreke kombinasjoner.

Mønseret på denne genseren ble til litt etter innfallsmetoden, med 200 masker på bol og rundt 50 på ermer. Ermene ble økt ut til 70ish før de ble satt sammen bolen i raglansfelling. Jeg brukte en av kjøpegenserne til sønnen som mal for målene. Halsåpningen er god og vid, og jeg har ikke fornhøyet genseren bak. Det ville jo kræsjet med stripene, og nå slipper han å tenke på bak og fram.

mønster: Etter innfallsmetoden
pinne: 3mm
garn: Totalt 182 gram, ca 60 gram garn av hver farge. Tulliball Kos og brun Sisu
strl: 6-7 år

Jeg er skikkelig på genserkjøret om dagen, og nå har jeg begynt på et litt sinnsykt prosjekt til meg selv: jeg bruker alle restenøstene mine av flerfarget sokkegarn og strikker meg genser! Jeg bytter farge nesten så ofte som hver omgang, og resultatet hittil ser ut som et fransk impresjonistisk maleri. Det blir veldig flotte farger, og ser mye roligere ut enn man kunne tenke seg. Jeg gleder meg til å strikke videre, og her ser dere den spede begynnelsen:

Det likner ikke meg å ikke gjøre ferdig et plagg når jeg først har begynt på det, men denne jakka har tatt lang til å bli ferdig. Egentlig var den ferdig før jul, men siden jeg strikket etter den første versjonen av mønstere var fellingene i bolen oppgitt pr 6te cm og ikke hver 6te maske. Resultatet ble da at jakka ble litt for løs rundt livet, og siden jeg var så strålende fornøyd med den ellers valgte jeg å rekke den opp til ermene. Det er genialt med topp-ned; det er aldri mye å rekke opp, og det er lett å prøve underveis. Mønsteret til sinnasaujakka er laget av min strikkecafé-venninne Ann Myhre, også kjent som Pinneguri i den virtuelle verdenen. Vi er “et par” folk som har strikket denne, og vi får alle masse skryt hvorhen vi går. Garnet jeg har brukt er hvitt 3tråds strikkegarn og sort Finull til sauene, og grønt Hifa 2 Ullgarn som jeg fikk i en hemmelig venn-pakke for lenge siden. Jeg var hele tiden nervøs for om jeg hadde nok garn, for jeg hadde bare 100 gram lysegrønt og 200 gram mørkegrønt. Men slik er det med rent ullgarn; det er mange metre på nøstet, og jeg sitter igjen med ca 35 gram mørkegrønt. God utnyttelse av garnet, med andre ord.

Jeg har endelig lært meg å strikke den størrelsen som akkurat passer i henhold til målene som er oppgitt! Tidligere har jeg alltid gått opp en størrelse, noe som har resultert i at jeg ser tjukkere ut enn jeg er (og føler meg). Denne gangen strikket jeg S, og etter opprekken av bolen felte jeg denne inn til en XS. Jeg knepper den ikke helt igjen, og da er det penere om bolen ikke er så stor. Jeg strikket også ermene lengre enn det er oppgitt i mønsteret, og bolen likeså. Som tidligere nevnt strikket jeg etter den første utgivelsen av mønsteret, og jeg vet at Pinneguri har gjort forandringer etter dette. Det er så ålreit med observante designere!

Dette er jo ikke akkurat de mest originale fargene når det kommer til sauer og naturen rundt dem, så jeg lurer på om jeg skal brodere en blomst ut av den ene sauens munn. Bare for å skille meg litt ut, liksom. Hva synes du?

mønster Sinnasaujakka av Pinneguri
pinne: 3 og 3,5mm
garn: totalt 285 gram
strl: Small med modifikasjoner

En nærtitt på sauene. Jeg speilet dem midt bak slik at den ene foten går andre veien.

Min datter har ikke fått så mye strikkatøy, og siden jeg har mye tynt ullgarn liggende bestemte jeg meg for å gjøre noe med den saken. Det største problemet når det kommer til å strikke til småjenter er at det er så uhorvelige store mengder av flotte mønstre! Man kan virkelig bli satt ut av mindre. Men her om dagen tittet jeg litt på en av mine favorittblogger, og der dukket det opp en utrolig flott og enkel genser. Den månedslange jakten var over! Ikke tok det lang tid å finne garn jeg skulle bruke heller, og resultatet er en veldig stolt jente i en (litt trang, men passe nok) genser designet av Murf, damen bak bloggen Monstermønster.

(For å laste ned PDF-fil av mønsteret må du se i margen, litt ned på siden, under “Gratismønstre som PDF-filer”)

mønster Plan C av Murf
pinne: 2,5 og 3mm
garn: totalt 75 gram New Zealand Lammeull (skikkelig lettvekter!)
strl: 2 år

DUGGinga går forresten supert! Ikke noe innkjøp, og jeg har kun fått 48 gram Mandarin Petit for å lappe sammen og gi nye ører til guttungens kosekanin. Det har enda ikke blitt de store tallene i reduksjon, men når det for det meste har gått i sokker på pinne 2,5 så skal det en del sokkepar til før man virkelig ser det.

DUGG-regnskap
Balanse: 2471 gram
Strikket opp: 1937 gram
Gitt bort: 582 gram
Kjøpt: 0 gram
Fått: 48 gram

På høsten i fjor ble jeg kontaktet av Nittedal Husflidslag med spørsmål om jeg kunne holde kurs i nålefilting for dem. (De hadde funnet meg via Oslo Husflidslag der jeg i 2011 var oppsatt som kursleder i dette, men da måtte jeg trekke meg pga sykdom.) Etter litt frem og tilbake fant vi en helg som passet, og det var 9-10.mars. Da kurset begynte å nærme seg fikk jeg en smule panikk, for jeg hadde ikke hatt tid til å mekke opp noe særlig. For de av dere som har fulgt bloggen min og/eller kjenner meg i virkeligheten så vet dere at jeg har vært ekstremt opptatt med skolearbeid og vesla som fylte ett år i januar. Så på starten av året nå var det ikke annet å gjøre enn å ta ull og nål fatt og få mekket opp noen eksempelmodeller. Nå er det ikke mye man rekker å mekke på et slikt helgekurs, så jeg la vekt på å ha med meg enkle ting de kunne hente ideer fra, og på dataen min hadde jeg lastet ned en hel drøss med inspirasjonsbilder, både fantastiske kunstverk og enklere ting. At jeg har vært nervøs er en underdrivelse, men da helgen endelig kom var det bare å stupe i det med armer og bein.

Damene som kom på kurset var heldigvis kjent med våttoving, så det gjorde at vi kom fort i gang. De var en herlig og ivrig gjeng på 9 damer, og skravla og latteren satt løst fra første øyeblikk.

Selv om flere av dem har prøvd å nålefilte i pepperkakeform, så syntes alle det var greit å starte med dette. De mest populære formene viste seg å være noen kakeutstikkere fra Cacas til å lage liljer, roser og bladrenker i marsipan eller fondant. De startet fort med å lage brosjer og pynt på sitteunderlag, og etterhvert som selvsikkerheten steg var det selvsagt flere som stakk seg. Godt å ha plaster når man holder på med slikt!

For mange år siden lagde jeg en god del pingviner på ski, og det var denne figuren de fleste falt for da de skulle prøve seg på tredimensjonale figurer. Det er så artig hvordan hver og enkelt pingvin fikk sin egen personlighet. Flere av deltakerne syntes det å lage trinser til stavene var et sabla herk, men de var fast bestemte på å få det til, og det gikk jo til slutt!

Jeg hadde med meg en liten, enkel ugle på pinne, den er tenkt til å pynte opp en blomsterpotte med. Flere fikk tid til å lage slike også.

Etterhvert som helgen gikk så ble damene flinkere og flinkere, og på søndagen satt flere og utfordret hverandre Kjempegøy med slik respons! Her tok de inspirasjon fra Sinnasaujakka jeg hadde på meg (den skal jeg blogge senere), og dekorterte tøfler og sitteunderlag.

Husker dere de begredelige vottene jeg viste frem i forrige innlegg? Før kurset dekorterte jeg venstrevotten med hestehov, og på slutten av kurset dekorterte jeg høyrevotten med friformsblomster, litt hvitveisaktig. Disse vottene vil nok ikke bli brukt, men gjemmes til fremvisning og inspirasjon om jeg skal holde flere kurs.

Her er hva jeg fikk mekket i løpet av kurset: En vokalistpønkerpingvin, en merkelig kaktus i potte, og etter spørsmål fra deltakerne nålefiltet jeg et øye. Det har jeg aldri gjort før, så det var morsomt å se at det ble såpass bra.

Flere av damene sa til meg (uavhengige av hverandre) at de hadde hatt det fint og at det var et artig kurs Jeg hadde det utrolig koselig selv, så dette frister til gjentakelse!

Jeg har tova votter av flott garn, men i fargen av typen “hva var det jeg tenkte da jeg kjøpte dette?”. Til mitt forsvar skal det sies at disse kom i et byttelass, og jeg fant god nytte for dem. Første paret testet jeg ut en ny (gammel) oppskrift. Jeg har tidligere strikket tovavotter med dobbel tråd, men denne gangen ville jeg teste enkel. Før vottene gikk i vask fikk jeg dem over hodet og vel så det, men etter 60 graders svømmetur var de blitt noe mindre. Noe. For de var fremdeles alt for store, så jeg slang de med i en 40 graders. Niks. Så en 40 graders til. Da ble de endelig passe til mottakeren: svigermor. Ikke at jeg har for vane å strikke “stygge” ting og gi de bort, men hun har veldig fine votter jeg har strikket fra før av, og trengte i denne omgang arbeidsvotter.

mønster: Et eller annet ark fra Rauma, tror jeg
pinne: 5,5mm
garn: 66 gram Finull
strl: medium damehånd

Det neste paret ut ble virkelig katastrofe, men det var egentlig meningen. Jeg modifiserte oppskriften fra det forrige paret, blant annet ved å legge opp færre masker, og ikke ha rundfelt tupp. Fargen var kjedelig blassgul. Jeg kjørte vottene på 60 grader, men det var akkurat den vasken da vaskemaskina vår bestemte seg for å streike og ikke tømme vannet. Etter en tur oppe i naboens vask kom de ned igjen, og da hadde den blassgule fargen fått et usunt gråskjær. Det er ikke naboens skyld altså, men vottene ble slik etter å ha ligget og svømt i møkkete vann *grøss*. Vel, de var uansett for store, så jeg slang de med i en 90 graders vask, og da kom de ut akkurat for små, og da var det bare å strekke og forme dem til. Den usunne fargen hadde de fremdeles, men i neste blogginnlegg skal jeg vise hvorfor dette ikke gjorde så mye

mønster: borte fra hukommelsen
pinne: 6mm
garn: 61 gram Finull
strl: liten damehånd

Derfor har det heller ikke blitt noen blogginnlegg på en stund. Dagene har vært travle og forsåvidt fylt med hobbyting, men dette er ting jeg ikke kan vise frem ennå.

Sønnen er Star Wars-fan, og da karnevalstiden nærmet seg fikk jeg beskjed om å lage et Ewok-kostyme. Nå har jeg et par heldrakter bak meg, så denne gangen trengte jeg ikke mønster en gang. Det hjelper jo at Ewoker er ganske lubne og at passformen på drakten ikke trenger å være optimal. Hele kostymet tok ikke mer enn 6 timer, og gutten er strålende fornøyd! At det kun var én annen gutt (og diverse fedre) som skjønte hva han var, gjorde ingenting.

Alt på kostymet er fra stæsj, ikke en eneste liten ting er innkjøpt til dette. Hetta er nederste delen av den for lange soveromsgardinen vår, og den er tråklet fast med mørkerød Sisu fra garnlageret. Pelsstoffet har jeg hatt liggende i sikkert 5 år, og skaien jeg har sydd veske av er rester fra piratstøvlene mine fra i sommer. Perlene er fra piratkostymet mitt.

Gutten er egentlig veldig fornøyd med kostymet sitt, det er mer det at mammaen hans insisterte på å ta så mange bilder. (Dette ble det beste, så da kan dere tenke dere hvor mange som ble tatt…)

Den herlige gutten vår er faktisk blitt hele 6 år nå, og du kan tro han er stor og sterk altså! Det er ikke måte på hva det å fylle 6 år gjør for selvtilliten!

Et av mønstrene i sokkealongen i februar var å strikke noe av Cookie A. Jeg har to bøker og mange løse mønstre av henne, og etter mye frem og tilbake falt valget mitt på Wanida. Så var det problemet med å velge garn og farge? Vel, jeg helte utover all Opalen og Fabelen min og lot vesla velge det nøstet hun syntes var finest. Resultatet ble fargen “skog” i Fabel - noe som viste seg å fungere ypperlig. Selvsagt dukket det opp knute i det ene nøstet, så det ble noen stygge gloser mens jeg surret og klippet og endelig fikk strikket dem like. Dvs jeg måtte selvsagt speilvende mønsteret på den ene sokken. Litt tvangsgreier i hodet mitt når det gjelder akkurat det, men da blir jeg jo fornøyd også

52ppVI #34
mønster: Wanida fra boka Sock Innovation av Cookie A
pinne: 2,5mm
garn: 68 gram Fabel
strl: eur 38

Jeg har strikket noen helt enkle tovavotter til svigermor også, men de tar jeg i et senere blogginnlegg.

Sønnens nye lue: han valgte farger, og ville ha “sånne flate duskefjotter” som vennen hans har på sin kjøpelue. En liten dag resulterte i denne fargerike saken, og med hekla reflekstråder i dusken synes han bedre i mørket også. Avkommet var såpass fornøyd at han brukte den store deler av dagen

Et litt rotete mønster: Jeg la opp 110 masker og strikket 2 masker mørk farge, 3 masker farge. Etter et par runder så jeg at kanten rullet seg veldig, men jeg gadd ikke rekke opp og fortsatte å strikke mens jeg tenkte ut en løsning. Da jeg var ferdig med fellingene strikket jeg en I-cord-kant nede over 4 masker, og det viste seg å bli veldig pent, og det forhindret opprullingen. I toppen har jeg festet 15 flate duskefjotter, 3 i hver farge. Disse er heklet: legg opp 30 løsmasker, og hekle tilbakefastmasker i hver maske. Resultatet er krøllete, flate duskefjotter. Den forrige lua jeg brukte refleks i behandlet jeg refleksgarnet som vanlig tråd, og lagde dusk på vanlig måte. Det viste seg å ikke være så lurt da disse reflekstrådene lett detter ut. Nå heklet jeg reflekstråder fast direkte i den eksisterende dusken, og dette vil holde seg bedre på plass.

Fellinger i toppen: strikk til lua måler passe lengd (i mitt tilfelle 13cm), og fell slik: i feltene med 3 fargemasker tar du de to første løst av samtidig som for å strikke de sammen, strikker neste maske, og trekker de to avtagne maskene over den strikkede. Resultatet er at du har felt to masker, og at den midterste masken “fortsetter oppover”. Strikk fem omganger med det nå etablerte mønsteret, og den 6te omgangen feller du de to mørke maskene til én. Strikk 3 omganger med dette mønsteret, og fell ved å strikke to rett sammen hele runden i mørk farge. Strikk 2 omganger, kutt tråden og dra den igjennom maskene. Ikke fest tråden, men bruk denne til å feste duskefjottene.

I-cord-kant: Legg opp fire masker i mørk farge på strømpepinne 3,5. Strikk 3 av disse maskene, og strikk den siste masken sammen med en av oppleggsmaskene på lua. (en av de løkkene, vet du). Nå har du fire masker til venstre på pinnen. Skyv disse helt til høyre på pinnen, dra tråden bak strikketøyet og strikk de tre første maskene (husk å stramme). Strikk den siste masken sammen med den neste i oppleggskanten på lua. Fortsett slik rundt hele kanten.

mønster: som beskrevet ovenfor
pinne: 3 og 3,5mm
garn: 72 gram Falk og Karisma
strl: 6 år

I sokkealongen i januar skulle vi strikke et valgfritt mønster fra en av bøkene våre, og jeg og Nina ble enige om å strikke samme mønster, og valget falt på Ariel. Jeg ble ikke ferdig i januar, men i februar er en av oppgavene å gjøre ferdig januarsokkene, og det var jo fint!

52ppVI #30
mønster: Ariel av Debbie O’Neill, fra boka Sock Club
pinne: 2,25mm
garn: 72 gram Regia Stretch
strl: eur 38

DUGG går strålende, og jeg har ikke lyst til å kjøpe garn i det hele tatt! Totalt er lageret nå redusert med 1636 gram!

Sock Madness-påmeldingen er forresten åpnet nå, og jeg lurer på om jeg ikke må prøve meg i år også…

…ihvertfall delvis. Jeg hadde som forsett at jeg skulle være flinkere å blogge, og selvom jeg begynte friskt så dabbet det litt av. Skjerpings! Når det gjelder det andre forsettet om å ikke kjøpe garn kan jeg med glede meddele at det hittil har vært veldig lett å holde. Etterhvert som jeg nå har ryddet frem eget rom til datteren og tryller vekk rot (les hobbystæsj) til å være andre steder i huset, er det klart at jeg har mye mer garn enn jeg trenger. Og stoffer. Og stæsj. Og andre ting jeg en gang trodde jeg trengte. Barnehagen har fått mye, og mer skal de nok få

Jeg bestemte meg for å rydde i restegarnet mitt, og fant flere påbegynte lekemus. Jeg strikka og hekla i vei, og resultatet ble 35 stk (det var så mange kindereggkjerner jeg hadde). Resten av smånøstene skal gis til barnehagen.

mønster: legg opp ca 15 masker, strikk en lapp som kan foldes runder kindereggkjernen, sy rundt og sy den til museform. Hekle på ører og hale, og fest trådene godt.
pinne: 4,5 mm
garn: ca 12 gram garn på hver, gjerne 2-3 tråder sammen
strl: kinderegg

Jeg hadde en hel haug med katteleker liggende fra forrige gang jeg mekka slike, og til sammen var det en stor gjeng på 77 stykker! De har solgt godt på marked (til tross for at de er ganske stygge), men siden jeg er på ryddern tok jeg kontakt med FOD-gården og hørte om de var interessert i musegjengen. De og kattene der ble veldig glade, musene har fått en mening med livet sitt, og jeg har fått ryddet.

Jeg har strikket et par hemmelige sokker, så de skal ikke vises frem her, men går rett inn i DUGG-regnskapet mitt med 69 gram.

Men disse kan jeg vise frem! Wims holder sokkealong på Uformelt i år, og et av mønstrene i januar var et mysteriestrikk designet av henne selv. Jeg synes de ble skikkelig flotte!

52ppVI #29
mønster: Wims’ januarmysteriesokker
pinne: 2,5 mm
garn: 64 gram Fabel
strl: eur 38

DUGG: jeg har gitt bort 567 gram garn til barnehagen, og den totale lagerreduksjonen hittil i år er 1492 gram.

I morgen begynner pensumlesinga mi for alvor, og det skal bli deilig å få litt struktur på hverdagen igjen.

I fjor strikket jeg et absolutt nyyyydelig mønster designet av Bittami kalt Hearts for my Children. Siden den gang har jeg hatt lyst til å strikke det igjen, og nå var lysten blitt så overveldende at jeg bare måtte gi etter. Jeg valgte en sprek fargekombo: elektrisk rosarød Arwetta jeg fikk fra Månestråle i julekalenderen min i 2010, og et nøste antracittgrått. Jeg var lenge spent på om det rosarøde ville holde til et helt par, men siden de grønne prikkesokkene mine brukte et nøste i bunnfargen tok jeg sjansen. 2 gram rosarød Arwetta er igjen, det kaller jeg god DUGGing!

Dessverre så jeg da jeg var godt i gang med sokk nr.2 at jeg har lest diagrammet feil. Det skulle egentlig speiles på baksiden av leggen, men siden jeg har strikket dem før var jeg overmodig og trodde jeg kunne mønsteret. Jaja, sånn kan det gå.

52ppVI #27
mønster: Hearts for my children av Bittami
pinne: 2,5mm
garn: 48 gram rosarød og 26 gram antracittgrå Arwetta
strl: eur 38

De tre første prosjektene mine i år har alle vært i den røde enden av fargeskalaen, og nå holder jeg søren meg på med et par rosa sokker også. Jeg blir automatisk tiltrukket slike farger i garnbutikken, så nå prøver jeg å få brukt en del av de mest skrikete fargene jeg har. Og når det blir slike lekre resultater kan jeg jo ikke klage? Men det er jo likevel større bruksområde for et par jeansblå nøster enn det er for knalloransje. Et av målene mine for mitt fremtidige garnlager er derfor å ha flere “kjedelige” farger i lageret istedefor slike festlige.