Mekkehjørnet

Jeg meldte meg på en kunststrikkealong på Din Hobby i regi av min venninne irene-w, og tok det første heklegarnet jeg fant (tror det er solberg fiol fra en ukjent årgang). Etter et par timer og i ublokket tilstand presenteres resultatet.

mønster: “Petras brikke” fra Kunstrikk 6 av Ragnhild Falch Ervik
pinne: 3
garn: 11 gram ukjent heklegarn
strl: passe?

Jeg har prøvd meg på ting jeg ikke kan! Jeg er en dreven gjærbakstbaker, men kaker har aldri vært min store greie. Takket være irene-w og andre gærninger på Din Hobby (og kakebok fra svigermor og kakegafler og -spade fra mamma til jul - var det et hint?) har jeg nå hoppet i det. Først prøvde jeg meg på å mekke marsipanroser fra scratch. Med hjelp av godt nettkurs på Din Hobby gikk dette ganske smertefritt. Under den norske gp-finalen angrep jeg selve kaka, og alt gikk veldig greit der også. Alt gikk egentlig så greit at jeg var redd for at kaka smakte fryktelig, men den smakte nydelig. Jeg har visst skjulte talenter!
Yoghurtkaka med smørkrem ble fortært av meg selv, gubben, foreldrene og lillesøstra mi etter en hjemmelaget kyllingpai jeg serverte i dag. Vi ga hver våre foreldresett gavekort på 5 middager i løpet av 2010, og dette viste seg å være hyggelig for oss som vertskap også. Sjansen til å lage nye og mer kompliserte retter enn det man vanligvis orker å lage i løpet av uka, og en finfin dessert til slutt… å lage mat er kjempegøy når man får det til!

Min unge og talentfulle venninne Nina S har pådratt seg senebetennelse. Jeg har dessverre god erfaring i hvor smertefullt dette er, og jeg vet også at noe av det som hjelper aller mest er varme. Angoraull er det beste for revmatiske plager, det sies av enkelte å ha nærmest helbredende effekt (?), men at ulla er deilig å ha på seg er ubetvilelig. Siden Nina ikke kan strikke selv så har jeg i løpet av helga mekka et par helt enkle pulsvanter til henne. De går i posten til den intetanende mottakeren i morra (intetanende til hun detter innom her). Det herlige blå garnet fikk jeg av Synnøve for et par år siden, og det er fra hennes egne, tidligere angorakaniner. At Nina sin yndlingsfarge er blå er et tilfeldig og heldig pluss

mønster: mitt eget
pinne: 3
garn: 26 gram angoraull
strl: liten og smal damehånd

… og helt til slutt vil jeg vise dere at guttungen har arvet sine foreldres, og spesielt sin mors, sans for system og orden og estetiske inntrykk. Han fikk det for seg at Disney-langfilmene våre skulle ståseg med åpningen ut, det ser jo unektelig roligere ut? Men igjen; det kan jo hende at han bare kjedet seg.